Fritt skolevalg, eller?

Som jeg skrev i går skulle jeg i dag delta på en konferanse hvor sluttrapporten til prosjektet “Bortvalg og kompetanse” skulle presenteres. Mange interessant tall, noen mer overraskende enn andre, ble presentert, og dagen ble avsluttet med at leder i OKH-komiteen i Østfold (Ap) snakket om hva fylkeskommunen har gjort og vil gjøre for å få bort med frafallet i vgs i Østfold. Merkelig må jeg si det er at komitelederen mener subsidiert skolefrokost er blant de viktigste tiltakene, men hun og posisjonen om det.

Forskeren fra NIFU STEP som snakket om rapporten sa forresten i en bisetning at han så med forundring på de som kjempet for fritt skolevalg. “Fritt skolevalg for hvem? De flinkeste”, sa han. Med det vred jeg meg litt i stolen og tenkte over det han egentlig sa. Det er klart at en forsker med et mål om å få den statistikken han jobber med til å bli så fin som mulig, kan ta seg friheter til å komme med slike utsagn. Men jeg stusser over at flere av de som satt i salen, ikke så gjennom det som ble sagt.
For det første er det ingen ting som tyder på at fritt skolevalg setter stopper for at elever fra grunnskolen skal kunne velge det kurset de selv ønsker. F. eks har Rogaland, som har hatt fritt skolevalg helt siden 1995, gjort seg opp gode erfaringer med ordningen. Ca 90 prosent av elevene kommer inn på det kurset de har satt opp som førstevalg, noe som er et langt høyere tall enn i enkelte fylker som ikke har fritt skolevalg.
For det andre handler ikke fritt skolevalg om statistikker. Det handler om respekten for enkeltmennesket og troen på at det kan ta selvstendige valg. Det handler om at dersom noen elever har jobbet hardt på ungdomsskolen og fått gode karakterer så bør dem bli belønnet med å få velge på øverste hylle for å kunne bli møtt med nye utfodringer. E naturlig konsekvens av fritt skolevalg vil også være at flere tar i et tak på ungdomsskolen og forsøker å oppnå gode karakterer slik at de får mulighet til å komme inn på den skolen de vil. Jo bedre karakterer du tar med deg fra grunnskolen, jo mindre sjanse er det for at du du dropper ut av videregående (Bortvalg og kompetanse, rapport 13/2008). Det handler også om at med fritt skolevalg vil det ikke være ens foreldres valg av bosted som avgjører hvilken skole du skal måtte gå på, det får eleven mulighet til å velge selv. Jeg har troen på at at elevene selv vet mye bedre enn politikere og byråkrater hvilken skole som passer for seg.

Høyre foreslo å innføre en forsøksordning med fritt skolevalg i Østfold ved budsjettbehandlingen i november i fjor. Desverre ble forslaget stemt ned av posisjonen med Ap i spissen.

Hu hei hvor det går

I helgen ble Høyres årlige Landsmøte arrangert i Oslo. På torsdagen før Landsmøtet startet snek jeg til meg et forfall til fylkestinget, og dro i stedet på et seminar på Stortinget om høyere utdanning i regi av Høyres studenterforbund. I all hovedsak var det Stjernø-utvalgets vel omtalte rapport som ble diskutert, med sterke innledere som f. eks Inge Lønning og Ine Marie Eriksen Søreide. Senere på ettermiddagen var det duket for Elitekurs-alumni på Høyres Hus, som var vel så spennende med debatt om ideologi og ledelse.
Fredagen etter startet Høyres Landsmøte, og som vanlig var det både spennende og mindre spennende temaer som ble debattert. Omtrent hele fredagen gikk til å diskutere samferdsel, som i hvertfall i mine øyne ikke er blant de mest spennende temaene. På lørdagen entret jeg selv talerstolen og snakket om kvotering. Desverre ble ikke Unge Høyres forslag om nei til alle former for kvotering, vedtatt. Men Høyre har nå i hvertfall vedtatt at partiet er i mot radikal kvotering, som jo er et skritt på veien i riktig retning.

Etter en tung dag på skolen, og en slitsom helg hadde jeg bestemt meg for å ta det rolig på mandag. Men som sikkert flere har lagt merke til i det siste er mai-måned snart over oss, og russetiden har begynt for fullt. Dermed ble det seint i går også.

I morgen skal jeg på en konferanse i regi av Østfold fylkeskommune om prosjektet “Bortvalg og kompetanse”. Det skal bli spennende å få høre forskere fra NIFU STEP snakke om hva som påvirker ungdommenes valg av videregående opplæring, årsaker til at flere og flere faller ut av videregående skole, etc. Rapporten har kommet fram til mange utfordrende konklusjoner; Jenter har bedre kompetanseoppnåelse enn gutter. Ungdom som bor sammen med både mor og far har bedre kompetanseoppnåelse enn de som ikke gjør det. Og de som slutter i løpet av videregående skole, er også blant de som hadde høyest fravær i 10.klasse på ungdomsskolen. Det er store utfordringer i den norske skolen, men det er også mye potensiale.

Peace out!

Trond Giske er herved genierklært

Det har vært skrevet mye om Trond Giske og hans partyfaktor, klemming med Jensemann, og tur med Mira Craig på ryggen. Aldri tidligere har jeg heller sett på Giske som en vettig politiker. Men, noen ganger titter solen fram- og det har den nå så absolutt gjort. For meg er Giske nå genierklært. I hvertfall for en uke. I debatten om nedleggelse av programmet Norgestoppen på P4 har representanten Ulf Erik Knudsen fra FrP uttryk sin forrakt for NRKs avgjørelse. Knudsen var kanskje forkjølet i gjerningsøyeblikket, men særlig ideologisk bevisst kan han umulig ha vært. Det kan nesten minne om da Stortinget debatterte hva man skulle gjøre med produksjonen av egg, for noen påsker siden. Jeg har tillatt meg å kopiere fra debatten på Stortinget, og den følger under. Legg spesielt merke til det lille diktet nederst. Read, have fun and enjoy

Spørsmål 18 Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:53:08]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kultur- og kirkeministeren:

«Norsktoppen har gått på NRK Radio i 34 år og er et av P1s mest kjente merkevarenavn, men fra 1. januar 2009 er det slutt. Norsktoppen tas av sendeskjemaet, og en institusjon i norsk kulturliv og en del av den norske folkesjela blir gravlagt. Programmet har vært «viktig for å fremme norsk musikk, spesielt for norske artister og de låtskrivere og tekstforfatterne som skriver på norsk» (sitat Tove Karoline Knutsen).

Vil statsråden gripe inn og sikre NRKs overgrep mot trofaste lyttere?»

Statsråd Trond Giske [12:53:59]: Jeg går ut fra at spørsmålet dreier seg om å sikre lytterne mot overgrep fra NRK, …

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:54:06]: Selvfølgelig!

Statsråd Trond Giske [12:54:07]: … og det har jeg altså ikke tenkt å gjøre.

Det er ikke kulturministerens eller Stortingets ansvar å gå inn og bestemme enkeltprogrammer på NRK. Tvert imot, det er faktisk slik at vi har fremmet et lovforslag som sikrer redaktørene friheten til å bestemme slike ting, uavhengig av eierne. Eierne kan gi uttrykk for generelle retningslinjer, grunnholdninger og verdisyn. Vi har til behandling her i Stortinget en sak om NRKs overordnede regler. Der kan vi gi våre direktiver, men jeg vil anta at selv der vil det være unaturlig å ta inn et krav om at Norsktoppen skal sendes. Det tilhører den frie redaksjonelle bestemmelse som redaktøren skal ta.

Jeg vil minne om at man i forbindelse med statsbudsjettet for 2008 finner følgende sitat i budsjettinnstillingen:

«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth, er av den oppfatning at kultur er et begrep som uttrykker de verdier og kvaliteter som enkeltmennesker tillegger høy egenverdi. Disse medlemmer vil påpeke at det som er god kultur for en, slett ikke trenger å være god kultur for en annen. Av den grunn mener disse medlemmer at kulturen i utgangspunktet skal være fri og uavhengig av politisk styring, og at den må være basert på frivillighet og personlig engasjement. Disse medlemmer er av den oppfatning at politikerstyrte kulturgoder ødelegger kulturens vesen og fremmer ensretting. Man har sett eksempler på dette i andre land, blant annet i kommunisttiden i Øst-Europa og i dagens Nord-Korea.»

Jeg vil gjerne få utdypet i oppfølgingsspørsmålet om Fremskrittspartiet mener at en statsråds inngripen i NRKs enkeltprogramtilbud er god politikk i et system hvor kulturen er fri og uavhengig av styring, eller om Nord-Korea og kommunisttiden i Øst-Europa ligger nærmere et system hvor politikerne styrer programmene i kringkastingen.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:55:58]: Statsråden har selvfølgelig rett når det gjaldt spørsmålsstillingen. Jeg beklager at jeg er søkk forkjølet og derfor ikke hundre prosent i form i dag.

NRK som kulturinstitusjon er i en særstilling, fordi NRK finansieres gjennom en tvangsinndrevet lisensavgift. Som sådan må det samfunnet vi er en del av, og som vi på Stortinget representerer, kunne stille en del krav til NRK – krav som kan uttrykkes så enkelt som slagordet til NRK: «Noe for alle. Alltid.» Det er altså 360 000 mennesker som har stor glede av dette programmet, og man kan anse at det å ta vekk programmet, er et brudd med denne policyen.

Et annet hovedperspektiv som har kommet frem, er viktigheten for norsk musikk av å ha et slikt program. Er statsråden enig med sin partifelle, Tove Karoline Knutsen, i at dette er et viktig program?

Statsråd Trond Giske [12:57:03]: Det kan godt være at vi politikere også har klare meninger om hvilke programmer vi liker eller ikke liker på NRK. Jeg er glad i å se på Frokost-TV på NRK, og det blir nå nedlagt. Jeg kan jo ha mine meninger om det, men som kulturminister eller politiker kommer jeg ikke til å engasjere meg i de formelle systemene for å prøve å påvirke NRK til å gjøre andre valg.

Vi skal legge noen overordnede retningslinjer. Det er derfor det er viktig at vi har NRK, det er derfor det er viktig at vi opprettholder lisensbetalingen, og det er derfor det er viktig at vi ikke selger NRK, slik Fremskrittspartiet vil. Da ville det bli rene kommersielle interesser som styrte. Den eneste fordelen ville være at da slapp vi kanskje slike spørsmål som dette.

Det jeg har tenkt å følge, er kringkastingsloven. Der står det at det er kringkastingssjefen som bestemmer. Og så vil jeg i NRK-plakaten legge til grunn at det skal spilles minst 35 pst. norsk musikk, det skal vises norske filmer og dramaer, det skal vises et mangfold av norsk kultur, og det skal lages programmer for folk i alle aldre: nyheter, informasjon osv. Der legger vi de overordnede retningslinjene, men de enkelte programmene overlater vi til NRK selv.

Ulf Erik Knudsen (FrP) [12:58:09]: Statsråden fremstiller det som om han ikke ønsker å detaljstyre NRK. Men som han også innrømmer her, har han lagt frem en stortingssak om den såkalte NRK-plakaten der han i prosent sier hvor mye norsk musikk det skal være, i prosent hvilke språkformer som skal benyttes i NRK, at det skal være et orkester, at det skal være samisk, at det skal være noe for innvandrere. Hvis ikke dette er detaljstyring, vet ikke jeg. Han har også gått så langt at han har satt inn sin egen partikollega som leder av styret i NRK, så her er det altså ikke sammenheng mellom hva man faktisk sier, og hva man gjør.

Her etterlyser jeg mer konsekvens. Når man ikke vil engasjere seg i Norsktoppen, men engasjerer seg i slike detaljer, er det ikke sammenheng i politikken.

Statsråd Trond Giske [12:59:07]: For å svare i et språk som representanten helt sikkert forstår:

Født i NRK i 1973

Et program som ganske raskt ble en suksess

Norsk musikk slet i en hard virkelighet

Et program med sjel gav den en mulighet

Norsktoppen var dets navn

En politiker må passe nøye på

Vi kan ikke styre alt på NRK

Til å velge ut hva folk ser og hører

Fins det andre folk – de heter redaktører

Norsktoppen gir de navn

NRK må være ubundet og fri

Programpålegg blir svært betenkelig

Våre føringer skal være generelle

Bred detaljstyring er ei det ideelle

Norsktoppen var dets navn

Og man sier Putin er gal..?

George H. W. Bush satt som USAs president fra 1989 til 1993.
Bill Clinton satt i godstolen fra 1993 til 2001.
George W. Bush som ble valgt i 2001 har æren av å kunne titulere seg som president fram til 2009.
Dersom Hilary Clinton blir valgt til USAs neste president og sitter i én periode, har det ærverdige vervet vært fordelt mellom to familier fra 1989 til 2013. Det vil si totalt 24 år.
Scary.

Er Obama Mac og Clinton PC?

Amerikansk valgkamp er på veldig mange måter mer spennende enn den norske. Det kan egentlig ikke sammenlignes. I begge land har politikere tatt i bruk internett og dets muligheter. Men igjen, det kan ikke sammenlignes. Det er forskjell på norsk, og Amerikansk valgkamp, også på det globale internett. Nå trengs det vel ikke å nevnes at det er en ørliten forskjell på en lokalvalgkamp i kalde Norge der man kjemper om å bli ordfører i Lillesand kommune, og kampen for å bli USAs neste president, men man kan allikevel ikke la være å bli fascinert.

Etter å allerede ha analysert og skrevet om hver eneste kroppsdel, livshistorie, til og med måten de ler på, og ikke minst politikken til samtlige av kandidatene, har nytimes nå selvfølgelig sørget for å analysere nettsidene til et par av kandidatene. Konklusjonen til ekspertene er klar; Obama er Mac, og Clinton er PC. Mac er kanskje en vinner visuelt sett, men det er fortsatt flere som bruker PC. Who will be the winner?
Nå skal det sies at ingen av disse to kandidatene kan sies å være min favoritt for å bli USAs neste president. En ekspert innenfor webdesign hvisket meg i øret at min favorittkandidat sin hjemmeside ser ut som en kampanjeside for en ny actionfilm med Arnold Schwarzenegger og Sylvester Stalone i hovedrollen.